Hei igjen!

Long time no see. Vi har vært litt slappe med bloggingen de siste ukene, men det er bedring i sikte for alle våre 7 følgere. Satser på at vi skal komme oss ajour i løpet av en liten uke. I skrivende stund er vi i Fort Cochin i sør India etter en syv dagers rundtur i det fargerike nord-India. Dette innlegget vil derimot beskrive våre ferd gjennom stedet som enkelte lesere helt sikkert forbinder med feite nordmenn i 50-årene på søken etter kjærlighet. Nei, vi snakker ikke om Tollbugata natt til søndag, men heller kongedømmet Thailand. For nettopp det at Thailand er et monarki, med en helt enestående konge og dronning, fikk vi litt overraskende erfare under et kinobesøk i Bangkok. Mer om dette senere (note: prøver oss på virkemidler som holder leseren nysgjerrig og dermed løfter leseopplevelsen opp på et nytt nivå – Se opp for intellektuelle «cliffhangers» i neste innlegg da Dan Brown har bistått med strandlektyre). Uansett, her kommer våre 3 uker i Thailand. Helt fritt for lady-boys og ping-pong. Vi starter der vi sluttet i forrige innlegg, nemlig i Bangkok.

Vi vil også benytte anledningen til å gratulere Ingvild Stokstad som hadde navnedag den 8. november. Klirr, Klirr!

Vi ankom Bangkok fredag 24/10 etter en lang biltur fra Kambodsja. Sjekket inn på hotellet (veldig fint hotell!) før vi, sammen med resten av gjengen fra G-adventures, tok undergrunnen til vår siste fellesmiddag. Restauranten vi spiste på heter Cabbage & Condoms. Som det lyder av navnet er dette en restaurant der vi, gjestene, spiser mat (bla. cabbage), mens overskuddet går til promotering av fordelene ved å bruke kondom. Veldig god mat, se bilde av turens beste banansplitt og kveldens blideste gutt 🙂 Når vi kom tilbake til hotellet var det på tide å si adjø til store deler av reisefølget (litt trist faktisk!). Lørdag morgen ordnet vi litt praktiske ting som klesvask og togbilletter før vi møtte de i reisefølget som hadde en natt til i Bangkok for å spise lunsj og se noen sights, deriblant Temple of dawn (Wat Arun) med be bratte trappene. På kvelden fant vi en Irsk pub, så vi kunne få med oss Engelsk fotball og et par guinness – Typisk Caroline!

Søndag, den 26 oktober, møtte vi de eneste gjenværende reisekameratene våre, Jerry og Gwen, samt deres lokalkjente venn Jaeb, for å få en liten omvisning på de lokale markedene. På ettermiddagen hadde vi en gjennomgang av bildene fra Vietnam og Kambodsja, kveldens middag bestod av pasta og pizza for å få litt avveksling fra all den lokale maten. Mandag var avreisedag. Før vi hoppet på nattoget sørover dro vi til Bangkok’s største kjøpesenter for å handle bøker på engelsk, da det ikke er alle om kan ta seg råd til en kindle… På nattoget hadde vi booket oss inn på fasjonable 1st class, som er på linje med dyretransport på vestlandet. Eller, fullt så ille var det ikke, men vi fikk besøk av noen mindre hyggelige rom kamerater (kakerlakker), så vi endte opp med å dele overkøyen som måler ca 80 cm i bredden og 180 i lengden… Morsomt å se tilbake på i det minste, og som vi kommer tilbake til senere i innlegget gjentok vi affæren senere på turen (med samme resultat :p)

Vi ankom Surat Thani (sør i Thailand) med nattoget ca 04.30 på morgenen den 27 oktober. På daværende tidspunkt var det kun en måte å komme seg derfra, en pickup som fraktet de lokale til jobb. Nok en intim affære, da det allerede var relativt mange passasjerer. Vi kom oss etterhvert til et reiseselskap hvor vi ordnet transport og båt over til Koh Samui. Vi betalte antageligvis det dobbelte av hva man bør betale, men i og med at vi ankom så tidlig og kun kom i kontakt med en reisearrangør hadde vi knapt noe valg. Heldigvis vil det dobbelte si en hundrelapp eller to, så lærdommen er ikke så kostbar som den er andre steder i verden 🙂 Vi tilbrakte 6 dager på Koh Samui, hvor jeg (Erlend), av ren tilfeldighet, traff på gamle kjente, og vi hadde noen deilige og avslappende dager med bading og (noe) sol.

Den 3 november satte vi kursen nordover med fly til Chiang Mai, da været skulle være bedre i nord enn i sør, og det var det stort sett 🙂 Vi bodde på veldig koselig hotell og ble møtt med spørsmålet: Er dere her for festivalen? Lite visste vi om noe festival, men vi er veldig glad for at vi tilfeldigvis var i Chiang Mai på riktig tidspunkt. Det viste seg nemlig at de har en årlig lanterne festival som tilfeldigvis pågikk under deler av oppholder vårt. Foruten om å ta del i festivalens begivelser, som stort sett var om kvelden, gikk dagene med til å sykle litt i nærområdet, leie scooter og spasere rundt i den gamle delen av byen. Torsdag 6 november byttet vi hotell (fordi det andre var fullbooket) og endte opp på et relativt shady hotell. Maur på gulvet, snikende kloakklukt på rommet og fryktelig dårlig frokost – men man finner seg i det meste for 100 kr natten 😉 Torsdagen var også festivaldag, så vi hadde ordnet oss en «festivalpakke» med mat, båttur, lanterne og lykt! (se bilder) Veldig bra kveld (selv om det regnet pittelitt). Søndag var avreisedag, og vi valgte å gjenta suksessen med nattog i håp om at vår nyinnkjøpte kakerlakk spray skulle gjøre susen. Dessverre tok vi feil, så det ble enda en natt med delt overkøye! Nattoget tok oss til Bangkok (13 timer) der vi byttet tog til Hua Hin (nye 4 timer).

Da vi ankom Hua Hin, mandag 10 november, innså vi fort at det ikke var det vi hadde sett for oss. Må vel innrømme at vi hadde gjort minimalt med research før vi kom, så vi kan vel skylde oss selv. Det er iallefall ikke mangel på skandinaver og europeere her… Norske barer og skreddere som roper: Norge, Norge..! På en annen side, det var rundt 32 grader i skyggen og stranden som lå 10 min gange unna hotellet var 4 km. lang. Dagene gikk fortere enn vi hadde trodd 🙂 Lørdag, 15 november, hoppet vi på en buss som tok oss tilbake til Bangkok hvor vi brukte en av våre gratis bonusovernattinger på å flotte oss litt den siste natten før avreise til India på kvelden den 16 november. Før avreise dro vi innom nok et mega senter for å handle diverse nødvendigheter og se Interstellar (kinofilm). Det var under kinofilmen vi fikk merke hvor sterkt kongefamilien står i dette landet – de har noe så kjekt som et parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt monarki (det samme som vi har i Norge hvis jeg ikke er helt på viddene, noe google indikerer at jeg ikke er 🙂 Teorien er kanskje lik, men som i så mange andre tilfeller er praksisen forskjellig. Ikke nok med at mange av gatene i Bangkok, samt alle hjem, butikker, hotellet, etc. har mist et bilde av kongefamilien så må man faktisk reise seg i kinosalen før filmen vises for å hylle disse overmenneskene. Sære greier!

Love you long time, snakkes!